<\/p>\n
Geir Sundst\u00f8l har tidligere gjort seg bemerket som en s\u00e6rdeles aktiv og innovativ studiomusiker p\u00e5 flere hundre norske og utenlandske album, og som turnerende krydderartist med mangfoldige folkekj\u00e6re artister og band. I 2015 kom Furulund<\/em>, strengemesterens f\u00f8rste egenkomponerte fullengder, og deretter spratt Langen Ro, <\/em>Spellemannvinner Br\u00f8dl\u00f8s <\/em>og St.Hanshaugen Steel <\/em>opp av Sundst\u00f8ls tryllekoffert.<\/strong><\/p>\n N\u00e5 er det duket for noe ganske annerledes. The Studio Intim Sessions, Volum 1<\/em>, Sundst\u00f8ls femte soloalbum, har stukket en tur p\u00e5 egen h\u00e5nd, bort fra det nordic noir- filmatiske og sjangeroverskridende lydlandskapet vi kjenner til, og havnet s\u00f8r for Kattegat et sted.<\/strong><\/p>\n <\/p>\n Sundst\u00f8l skriver f\u00f8lgende om sin nye utgivelse:<\/strong><\/p>\n \u201cOnkelen min var en rastl\u00f8s gutt i Halden p\u00e5 slutten av sekstitallet. Han droppet ut av skolen og dro til sj\u00f8s, som mange gjorde p\u00e5 den tida. Onkel var dyktig til \u00e5 skrelle poteter, og fikk etter hvert hyre p\u00e5 fruktfrakteb\u00e5ten M\/S Kingfisher. Der jobbet han i flere \u00e5r mens han steg i gradene i passe tempo. Arbeidet tok ham til stadig sydligere str\u00f8k, blant annet fraktet b\u00e5ten bananer fra Kingston til havnene i Baltimore og Brooklyn. Da onkel, en gang utp\u00e5 syttitallet, ikke lenger var en ung og blek f\u00f8rstereisgutt, men en erfaren og brunbarket sj\u00f8mann med et uutgrunnelig blikk, bestemte han seg plutselig for \u00e5 dra hjem. Han kom til Halden med to sv\u00e6re skipskister som han hadde stappet med sine s\u00e6rinteresser. Den ene: eksotiske damesko. Onkel \u00e5pnet butikken Hi Heels!; en forretning med fokus p\u00e5 salg av disse.<\/p>\n Den andre kista var full av LP-plater.<\/p>\n Da min musikkinteresse v\u00e5knet til liv noen \u00e5r senere, var det delvis fordi onkel ved flere anledninger hadde hvilt sitt uutgrunnelige blikk p\u00e5 meg, for s\u00e5 \u00e5 lede meg bort til kista for \u00e5 se. Lenge var det nok \u00e5 bare se. Platecovrene hadde glorete farger, flotte damer, speisa h\u00e5rfrisyrer, rare planter\u2026 S\u00e5ntno\u2019 hadde vi ikke i Halden. Da jeg ble 16 fikk jeg overta alle disse platene. I tillegg til f\u00f8rsteutgaver med amerikanske artister og band som Rick Derringer, Allmann Brothers og Jerry Lee Lewis, og franske Serge Gainsbourg, inneholdt samlingen en mengde Jamaicanske skiver med blant andre Lee Perry & The Upsetters, Augustus Pablo, Max Romeo, The Aggrovators og King Tubby. Disse platene har inspirert denne nye plata, The Studio Intim Sessions, Vol.1.<\/p>\n Jeg har alltid pr\u00f8vd \u00e5 lage noe eget. Lage musikk som er min egen favorittmusikk, eller egentlig musikk jeg aldri har h\u00f8rt maken til. Jeg ville lage en plate uten \u00e5 tenke. Denne gangen synes jeg at jeg fikk det til.<\/p>\n De fire f\u00f8rste platene mine har det til felles at de kommer fra et sted over beltestedet. Denne plata, derimot, kommer fra et sted under beltestedet.<\/p>\n Det var aldri meningen \u00e5 lage en reggae-plate. Kan hende er det ikke det heller, mer ambient raga-country over reggae-beats. Jeg spiller f\u00f8rst og fremst amerikansk pedalsteel og indisk shankar-gitar, men her spiller jeg ogs\u00e5 en del bass, perkusjon og keyboard selv.<\/p>\n Studio Intim-navnet henspiller p\u00e5 at vi, i v\u00e5r spede begynnelse, delte bygning med et heller tvilsomt massasjeinstitutt. Helt siden 1997 har vi laget plater under dette navnet. Takket v\u00e6re min manglende tekniske begavelse og innspillingsrommenes begrensede akustikk, har Studio Intim alltid hatt en s\u00e6regen lyd.<\/p>\n Over en tom\u00e5neders periode i vinter trommet jeg sammen en gjeng musikere fra flere musikalske leirer til onsdagstreff i studioet. Vi skrev og spilte inn \u00e9n l\u00e5t hver gang. Maria Due, Lars Horntveth, H\u00e5kon Brunborg, Jarle Berhoft og Hans Hulb\u00e6kmo har jeg aldri spilt med f\u00f8r, mens Daniel Sand\u00e9n Warg, Audun Erlien, Erland Dahlen og Nikolai H\u00e6ngsle er gamle kjente som heldigvis spiller opp gjentatte ganger.\u00bb<\/p>\n <\/p>\n The Studio Intim Sessions, Volum 1<\/em>, Sundst\u00f8ls femte soloalbum, har stukket en tur p\u00e5 egen h\u00e5nd, bort fra det nordic noir- filmatiske og sjangeroverskridende lydlandskapet vi kjenner til, og havnet s\u00f8r for Kattegat et sted.<\/strong><\/p>\n\n