<\/p>\n
Erlend Apneseth er en av Norges ledende felespillere og folkemusikere. Etter \u00e5 blant annet ha gjort seg bemerket med den fire ganger Spellemann-nominerte Erlend Apneseth Trio vender han her tilbake til det akustiske soloformatet, med den unike akustikken i Emmanuel Vigelands Mausoleum som utgangspunkt for sine improvisasjoner og komposisjoner. Det er f\u00f8rste gang siden debuten \u00abBlikkspor\u00bb i 2013 at det solistiske uttrykket f\u00e5r st\u00e5 i fokus p\u00e5 denne m\u00e5ten.<\/b><\/p>\n
<\/p>\n
\u00abHardingfela er tradisjonelt sett et soloinstrument, og det at det har evnen til \u00e5 fylle et rom p\u00e5 egenh\u00e5nd er noe av det mest fascinerende med instrumentet synes jeg. Selv om jeg stort sett har beveget meg i et elektro-akustisk landskap de siste \u00e5rene, har jeg aldri forlatt den akustiske tiln\u00e6rmingen til hardingfela, og jeg f\u00f8lte n\u00e5 at tiden var inne for \u00e5 gj\u00f8re noe helt alene igjen.\u00bb<\/i><\/p>\n
Apneseth har foruten folkemusikken fordypet seg i improvisasjon og alternative klang- og pizzicato-teknikker p\u00e5 hardingfela, og st\u00e5r frem som en ut\u00f8ver med et helt s\u00e6regent uttrykk.\u00a0Etter \u00e5 ha forsket mye i ulike m\u00e5ter \u00e5 bruke instrumentet p\u00e5 kan denne plata nesten sees p\u00e5 som en slags personlig katalog over hardingfelas klanglige muligheter:<\/p>\n
\u00abJeg opplever det n\u00e5, etter en ganske lang prosess og ikke minst en sv\u00e6rt utslagsgivende mikse- og produserings-runde sammen med \u00d8yvind Hegg-Lunde og Stephan Meidell – som kanskje mitt mest personlige album til n\u00e5. De fleste titlene henspeiler derfor p\u00e5 ulike deler av mitt eget liv.\u00bb<\/i><\/p>\n
Albumtittelen \u00abNova\u00bb understreker Apneseths mangesidige tiln\u00e6rming til musikken:<\/p>\n
\u00abDet var en tittel som jeg synes dekket de ulike aspektene ved utgivelsen. Klangen i rommet gir alt et nesten kosmisk preg, en f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re svevende, eller i en annen sf\u00e6re. For meg ble den kanskje f\u00f8rst og fremst et symbol p\u00e5 mennesket. I Kina kalte man dem gjestestjerner: sm\u00e5 nyoppst\u00e5tte lys p\u00e5 nattehimmelen, som f\u00e5r v\u00e6re der synlige for oss en liten stund, f\u00f8r de svinner hen til sin opprinnelige form. Men der jeg kommer fra er nova ogs\u00e5 benevnelsen p\u00e5 en liten fjelltopp, eller hj\u00f8rnene som binder sammen t\u00f8mmerhuset jeg bor i.\u00bb<\/i><\/p>\n
\u2014<\/p>\n
Erlend Apneseth har gitt ut \u00e5tte album, mottatt en lang rekke priser, deriblant Grappas Debutantpris og Gammleng-prisen, samt hele fem nominasjoner til Spellemannprisen. I 2019 fikk han prisen for albumet \u00abSalika, Molika\u00bb sammen med Erlend Apneseth Trio og Frode Haltli. Albumet fikk ogs\u00e5 NOPA-prisen og ble ogs\u00e5 nominert til Nordic Music Prize. Apneseth har skrevet bestillingsverk til blant annet Kongsberg Jazzfestival, F\u00f8rdefestivalen og Ultima, og samarbeidet i 2021 med komponisten \u00d8rjan Matre om et nytt verk for hardingfele og Det Norske Kammerorkester.<\/p>\n
Hans forrige soloutgivelse \u00abFragmentarium\u00bb (2020) fikk Folkelarm-prisen og ble hyllet av kritikere. Arild R. Andersen i Aftenposten skrev blant annet i forbindelse med utgivelsen:<\/p>\n
\u00abDet er folkemusikken som demonstrerer sin evige gyldighet, ikledd samtidens smakfulle innfall. Erlend Apneseth gj\u00f8r folkemusikken viktig igjen\u00bb<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
Erlend Apneseth er ute med sitt nye soloalbum NOVA – en personlig katalog over hardingfelas klanglige muligheter<\/strong><\/p>\n