<\/p>\n
Etter \u00e5 ha deltatt p\u00e5 over 400 album som bakmann og studiomusiker, ga den mangfoldige gitaristen og instrumentsamleren Geir Sundst\u00f8l oss en albumtrilogi av egne komposisjoner. N\u00e5 er han tilbake med en oppf\u00f8lger av det Spellemannpris-vinnende albumet Br\u00f8dl\u00f8s<\/i>.<\/b><\/p>\n
St.Hanshaugen Steel<\/i>\u00a0 <\/span>byr p\u00e5 et vidt spekter av sjangerreferanser, og tar oss videre inn i Sundst\u00f8ls filmatiske, s\u00e6regne lydbilde. Innimellom flere lag med glitrende steel, trakterer Sundst\u00f8l et imponerende utvalg instrumenter, fra r\u00e5tt bassmunnspill via lavhastighets-steel til glassklar marxophone.<\/b><\/p>\n Gjesteopptredener fra blant andre S\u00f8lvguttene og Arve Henriksen kan, sammen med lyder fra langt m\u00f8rkere kroker av St.Hanshaugen Steel, f\u00e5 h\u00e5ret til \u00e5 reise seg p\u00e5 helt forskjellige vis. Nordic Noir med englekor.<\/b><\/p>\n <\/p>\n St.Hanshaugen Steel <\/i>er en hyllest til fabrikken med samme navn. St\u00e5lfabrikken, grunnlagt av de danske\u00a0 <\/span>Jebsenbr\u00f8drene, var i drift mellom 1890 og 1969, og l\u00e5 p\u00e5 vakre St.Hanshaugen i Oslo, hvor Sundst\u00f8l n\u00e5 holder til. Men heller enn industriell st\u00f8y konsentrerer St.Hanshaugen Steel <\/i>seg om alle sm\u00e5delene som f\u00e5r maskineriet til \u00e5 g\u00e5. Tittelen kan selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 v\u00e6re en referanse til Geir Sundst\u00f8ls velrennomerte behandling av pedalsteel-gitaren.<\/p>\n St.Hanshaugen Steel <\/i>f\u00f8rer videre arven etter de tre f\u00f8rste av Sundst\u00f8ls Hubro-utgivelser; Furulund (2015), Langen Ro (2016) og Br\u00f8dl\u00f8s (2018), men det originale soundet er utvidet. Sundst\u00f8l lider nemlig av G.A.S, gear acquisition syndrome<\/i>, og det har satt sitt tydelige preg p\u00e5 plata: \u00abFor meg som er f\u00f8dt p\u00e5 sekstitallet, h\u00f8res synth-trommer, vocodere, ja synther generelt, veldig moderne ut.\u00bb Nerding og skruing p\u00e5 synth h\u00f8res gjennom det ellers organiske lydbildet. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 bearbeidelsen av mer velkjente lyder fra Sundst\u00f8lske kanter:<\/p>\n \u00abOpprinnelig startet dette som et teknisk prosjekt. Jeg ville utforske mulighetene for \u00e5 spille inn pedalsteel p\u00e5 analog tape, p\u00e5 h\u00f8yeste hastighet (30 ips), for deretter \u00e5 spille det av p\u00e5 laveste hastighet (15 ips). N\u00f8yaktig en oktav lavere. Det er fortsatt mulig \u00e5 h\u00f8re spor av dette eksperimentet p\u00e5 albumet (Smet og V\u00e5g).\u00bb<\/p>\n Et annet eksperiment som ble en sang, er spor fem, Hoven: <\/b>\u00abJeg fiklet med pitchkontrolleren p\u00e5 ragaboksen min. Det utviklet seg til en egen melodi. Den var fortsatt hinduistisk , men da vi la til de kristelige basslinjene og det engleaktige guttekoret, ble det til en multireligi\u00f8s sang.\u00bb<\/p>\n I likhet med sitt f\u00f8rste og tredje album (det andre ble spilt inn i Jakobskirken i Oslo), er Sundst\u00f8l St.Hanshaugen Steel blitt til hjemme i Studio Intim. Som forrige gang har Sundst\u00f8l samarbeidet med tekniker B\u00e5rd Ingebrigtsen og mastering-guru Helge Steen.\u00a0<\/span><\/p>\n Sundst\u00f8ls faste musikalske v\u00e5pendragere er h\u00f8yst tilstede; tangentmann David Wallumr\u00f8d, trommeslager Erland Dahlen og bassister Jo Berger Myhre og Mats Eilertsen. S\u00f8lvguttene drysser sitt gullst\u00f8v over Sundst\u00f8ls musikk for f\u00f8rste gang, og en annen unik stemme, ny i dette universet, er Arve Henriksen, som setter sitt personlige preg p\u00e5 \u00e5pningssporet, V\u00e5g.\u00a0<\/span><\/p>\n Geir Sundst\u00f8l innr\u00f8mmer: \u00abJeg har i \u00e5revis beundret Arves lyriske uttrykk, og i fjor turte jeg endelig \u00e5 ta kontakt. Jeg spurte om han kunne v\u00e6re med p\u00e5 en outro, men han ble revet med og bidro med hele ti trompet- og hornspor. Da vi f\u00f8rst spilte inn V\u00e5g<\/b>, tenkte jeg at halvhastighets-steel, kontrabass og 80-talls Simmons-trommer skulle v\u00e6re kjernen i l\u00e5ten. Det ble ikke helt s\u00e5nn.\u00bb.<\/p>\n Sundst\u00f8l beskriver de videre sporene p\u00e5 St.Hanshaugen Steel: KA <\/b>er indisk Shankar- og National guitar-blues. Schulmerich klokker, analoge synther og v\u00e5rt h\u00f8yt elskede guttekor, S\u00f8lvguttene. Tanken p\u00e5 at de sto og sang i stua mi fyller meg fortsatt med \u00e6refrykt.<\/p>\n Kl\u00f8pper<\/b>: Mats (Eilertsen) sendte meg en basslinje, uten videre instruksjon. Jeg la p\u00e5 de andre instrumentene i etterkant, det var en baklengs m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5, men l\u00e6rerik. Spesielt tricky var det \u00e5 f\u00e5 inn Mini Pops-trommemaskinen. Melodika-soloen er en homage til Augustus Pablo. Pedalsteel, National-gitar p\u00e5 et bedd av av dub-rytmer\u2026 mitt Bermudatriangel!<\/p>\n Hoven<\/b>: Denne har eterisk orgel, kristelige basslinjer over et skrudd hindu-beat. Jeg spiller National og pedalsteel, og vi toppet det hele med S\u00f8lvguttene. Multikulti, med \u00e5ndelig vri.<\/p>\n Smet<\/b>: En noks\u00e5 uhyggelig blanding av kald DX7-synth, elektriske insekter (som kravler rundt p\u00e5 Erlands skarptromme), kontrabass og parisiske leket\u00f8ypianoer.\u00a0<\/span><\/p>\n Omsorg<\/b>: Jeg komponerer ikke musikk – jeg spiller, gj\u00f8r feil som h\u00f8res bra ut, og pr\u00f8ver \u00e5 skape noe ut av det. Dette sporet har Gitar-o-Phone, optigan, steel, National gitar, orgel og en kontrabass som h\u00f8res ut som ei snekke. Bassfunksjonen ligger i munnspillet.<\/p>\n P\u00f8s:<\/b> 80-tallet vocoder og Shankar-gitar parret med the Wurlitzer Side Man, verdens f\u00f8rste trommemaskin. Dette er nok det eneste sporet som kan minne om st\u00e5lverk og industri. Den har en litt gammeldags melodilinje, som noe den store Cornelis Vreeswijk kunne sunget, om en far som jobbet p\u00e5 \u00abfabriken\u00bb\u2026 For meg er melodien selve n\u00f8kkelen. Hvis det ikke er noen melodi, eller hvis melodien ikke legger seg, skj\u00f8nner jeg ikke musikken.\u00bb<\/p>\n <\/p>\n St.Hanshaugen Steel<\/i>\u00a0 <\/span>byr p\u00e5 et vidt spekter av sjangerreferanser, og tar oss videre inn i Sundst\u00f8ls filmatiske, s\u00e6regne lydbilde. Innimellom flere lag med glitrende steel, trakterer Sundst\u00f8l et imponerende utvalg instrumenter, fra r\u00e5tt bassmunnspill via lavhastighets-steel til glassklar marxophone.<\/b><\/p>\n
\n\u201c<\/span>Lyssky<\/b> henter inspirasjon fra gammel britisk sci-fi og pomp\u00f8se, parykkb\u00e6rende komponister.\u00a0<\/span><\/p>\n