<\/p>\n
\u201cDenne plata inneholder litt av alt. Av samme grunn er den nok ikke for alle.”
\nUttalelsen tilh\u00f8rer bandleder, trommeslager og komponist \u00d8yvind Skarb\u00f8. Skarb\u00f8 Skulekorps skapte b\u00f8lger i norsk og internasjonalt musikkliv med sitt f\u00f8rste album (Hubro, 2019), som ble hyllet for \u00e5 klare \u00e5 kombinere det fengende og det uforutsigbare p\u00e5 et slags underlig, logisk vis. Dugnad fortsetter i samme bane, men g\u00e5r denne gangen mye dr\u00f8yere til verks.<\/p>\n
<\/p>\n
\u201cDenne plata inneholder litt av alt. Av samme grunn er den nok ikke for alle.\u201d<\/em> Denne utgivelsen tar deg fra den ene ytterkanten til den andre. Med 14 fullstendig ulike l\u00e5ter str\u00f8dd utover 30 minutter, minner strukturen p\u00e5 albumet mye om mixtapene \u00d8yvind h\u00f8rte p\u00e5 som barn. \u201cDa jeg var liten brukte s\u00f8strene mine \u00e5 lage kassetter til meg, med musikk de likte. Det kunne v\u00e6re alt mulig! Fra Prince til Glenn Miller, fra Enigma til Sepultura, gjerne p\u00e5 samme kassett. Alt jeg har gjort musikalsk siden, er sterkt preget av denne variasjonen.\u201d<\/em><\/p>\n Det nesten leksikalske forholdet til musikkhistorien blir tydelig fra start: Det hintes like gjerne til klassiske komponister fra tidlig 1900-tall, som til detektivserier p\u00e5 70-tallet \u2013 f\u00f8r du plutselig befinner deg inne i et TV-spill anno 1992. Men det som gj\u00f8r dette virkelig oppsiktsvekkende, er hvordan han klarer det tilsynelatende umulige: \u00c5 kombinere alle disse uortodokse innfallene til \u00e5 bli noe st\u00f8rre enn seg selv. I stedet for at musikken blir nostalgisk og refererende, skapes det noe nytt og annerledes.<\/p>\n Vi kjenner Skarb\u00f8 best som en av de mest kreative trommeslagerne og komponistene vi har. Men Dugnad <\/em>er kanskje den utgivelsen der produsenten<\/em> Skarb\u00f8, endelig trer frem fra skyggen. \u201cJeg har brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 finne ut hvordan jeg kan f\u00e5 utl\u00f8p for id\u00e9ene mine p\u00e5 en bedre m\u00e5te.<\/em> Pandemien tvang meg til \u00e5 jobbe annerledes, og det skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re gunstig for meg. Som jazzmusiker har jeg v\u00e6rt vant til \u00e5 se p\u00e5 alt fra et akustisk perspektiv, at det skal kunne gj\u00f8res live. N\u00e5r jeg klarte \u00e5 gi slipp p\u00e5 den tankegangen, \u00e5pnet d\u00f8rene seg p\u00e5 vidt gap.\u201d<\/p>\n Innspillingen var opprinnelig tenkt som f\u00f8r; to dager i studio med alle sammen. Da pandemien slo til, ble bandet tvunget til \u00e5 finne andre l\u00f8sninger. Etter \u00e5 ha notert ned materialet, ble dette sendt ut til musikerne. De spilte s\u00e5 inn sine bidrag hjemme, enten alene eller i sm\u00e5 grupper. Disse innspillingene ble s\u00e5 bearbeidet og rekomponert av \u00d8yvind i l\u00f8pet av det neste halve \u00e5ret. Prosessen ble fullendt med \u00e5tte dager miksing sammen med lyd-trollmann J\u00f8rgen Tr\u00e6en, som ogs\u00e5 har mastret Dugnad.<\/em><\/p>\n Kjernen i korpset er nesten den samme som p\u00e5 forrige album, og medlemslisten er \u00e5 regne som et toppet lag innen moderne, kreativ musikk. Trebl\u00e5serne Signe Emmeluth og Eirik Hegdal spiller nydelig melodisk i det ene \u00f8yeblikket, for s\u00e5 \u00e5 eksplodere i det neste.<\/em> Trompetist Stian Omen\u00e5s, som faktisk har spilt sammen med \u00d8yvind siden de var 12, viser hvorfor han er \u00e5 regne som en av de mest melodisk begavede musikerne vi har. Ny aspirant Ivar Grydeland tar rytmeseksjonen i en litt annen retning, med sin finurlige miks av skakk rockegitar og melankolsk steelgitar. Bassist Chris Holm \u2013 en av de mest ettertraktede pop-musikerne i landet \u2013 driver bandet fremover med enormt f\u00f8lsomt og musikalsk spill.<\/p>\n Albumet f\u00e5r bes\u00f8k av flere gjester: Klaus Holm bl\u00e5ser flisa ut av altsaxen p\u00e5 Anti-Crime Computer, <\/em>i t\u00f8ff tandem med Eirik Hegdal. P\u00e5 Central Parker \u2013 <\/em>en duo med Signe Emmeluth spilt inn p\u00e5 mobiltelefon \u2013\u00a0 tar pianist Guoste Tamulynaite de tette akkordene p\u00e5 strak h\u00e5nd. Gitarist Thomas Dahl setter an tonen p\u00e5 Triple F, <\/em>og sender assosiasjoner til enten Sex Pistols-konsert eller Ungdommens kulturm\u00f8nstring, alt etter som, p\u00e5 F-Punk.<\/em> Skarb\u00f8s s\u00f8nn, Elia, platedebuterer p\u00e5 sporet med samme navn og \u00d8yvind Torvund, som de fleste kjenner som prisvinnende samtidskomponist, avrunder platen med et sterkt bidrag p\u00e5 modul\u00e6rsynth.<\/p>\n \u201cDette har v\u00e6rt en vellykket dugnad. Tross utfordringene, har vi klart \u00e5 lage et helt album. Alle m\u00f8tte opp, og gjorde sitt beste. Det er vel selve definisjonen p\u00e5 DUGNAD.\u201d<\/em><\/p>\n <\/p>\n \u201cDenne plata inneholder litt av alt. Av samme grunn er den nok ikke for alle\u201d. Uttalelsen tilh\u00f8rer bandleder, trommeslager og komponist \u00d8yvind Skarb\u00f8. Skarb\u00f8 Skulekorps skapte b\u00f8lger i norsk og internasjonalt musikkliv med sitt f\u00f8rste album (Hubro, 2019), som ble hyllet for \u00e5 klare \u00e5 kombinere det fengende og det uforutsigbare p\u00e5 et slags underlig, logisk vis. Dugnad fortsetter i samme bane, men g\u00e5r denne gangen mye dr\u00f8yere til verks.<\/p>\n
\n<\/i>Uttalelsen tilh\u00f8rer bandleder, trommeslager og komponist \u00d8yvind Skarb\u00f8. Skarb\u00f8 Skulekorps skapte b\u00f8lger i norsk og internasjonalt musikkliv med sitt f\u00f8rste album (Hubro, 2019), som ble hyllet for \u00e5 klare \u00e5 kombinere det fengende og det uforutsigbare p\u00e5 et slags underlig, logisk vis. Dugnad <\/em>fortsette i samme bane, men g\u00e5r denne gangen mye dr\u00f8yere til verks.<\/p>\nBandet:<\/strong><\/h4>\n