<\/p>\n
For vel et \u00e5r siden ga Frode Haltli oss det jeg tillot meg \u00e5 kalle hans forel\u00f8pige mesterverk, \u00abAvant Folk\u00bb. Med \u00abBorder Woods\u00bb kommer oppf\u00f8lgeren og det er med glede jeg kan melde om at det er mye av det samme, men helt annerledes – som Jan Garbarek ofte har sagt om det han har kommet med av ny musikk.<\/p>\n
<\/p>\n
Den norske accordeonisten Frode Haltli kjenner man etter hvert godt til her p\u00e5 salt peanuts*,etter hans konserter med POING og med bandet Frode Haltli Avant Folk. Det vil si at vi her har \u00e5 gj\u00f8re med en musiker som kan brukes til nesten alt av spennende, kreativ musikk med ett ben i det samtidsmusikalske og ett ben i folkemusikken, enten den er norsk eller fra fjernere himmelstr\u00f8k.<\/p>\n
I sitt nye prosjekt, \u00abBorder Woods\u00bb, g\u00e5r han litt utenfor det musikalske landskap vi er vant til \u00e5 h\u00f8re han i, selv om mye ogs\u00e5 her er basert p\u00e5 den nordiske folkemusikken, som i andresporet \u00abMostam\u00e4gg Polska\u00bb, som er komponert av Haltli, men hvor Emilia Ampers nyckelharpa spiller en viktig rolle. Dette er en l\u00e5tsom tar utgangspunkt i det folkemusikalske temaet, men hvor de fire musikerne tar det ut over temaet, og improviserer friskt rundt dette. Denne l\u00e5ten er et kroneksempel p\u00e5 hva det er mulig \u00e5 gj\u00f8re med folkemusikken, og lage noe helt nytt og spennende ut av den. Og sannelig tror jeg nok en drivandes god folkedanser hadde klart \u00e5f\u00f8re en dyktig dame med i denne polskaen, uten beinbrudd eller andre skader. T\u00f8fft!<\/p>\n
Prosjektet er bestilt av Osa-festivalen p\u00e5 Voss, til festivalen i 2015. Innspillingene ble gjort i Rainbow Studio i Oslo i august 2017 og i april 2018, s\u00e5 musikken har hatt en viss vei og tid \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r vi n\u00e5 har den p\u00e5 plate.<\/p>\n
Som tredjespor f\u00e5r vi \u00abWood & Stones\u00bb for de to perkusjonistene H\u00e5kon Stene og Eirik Raude, en urnorsk fjell-l\u00e5t hvor de to f\u00e5r r\u00e5de grunnen alene, f\u00f8r vi f\u00e5r den nydelige \u00abTaneli\u2019s Lament (Sorrow Comes To All…)\u00bb, som g\u00e5r sv\u00e6rt stille og fredelig i gang, med et nydelig tema som fremf\u00f8res av Haltli p\u00e5 sitt mektige accordeon. Og sakte kommer nyckelharpen smygende og tar oss i favn, klemmer oss mykt og forteller oss sin beklagelse. Men her er det ingenting \u00e5 beklage. Vi godtar omfavnelsen og klemmen og gj\u00f8r oss klar for \u00abValkola Schottis\u00bb, somstarter nesten som en forlengelse av den forrige l\u00e5ta, med enkelt og nydelig accordeonspill. Og s\u00e5 vokser den sakte, men sikkert, og hele veien er det nesten usigelig vakkert. De andre musikerne kommer inn, med nyckelharpa, marimba og tromme, og det hele er bare s\u00e5 vakkert, f\u00f8r man er over i schottisen (her har man hatt nesten fem minutter p\u00e5 \u00e5 studere hvem man skal engasjere i denne dansen). Schottisen tar seg ned og opp igjen som b\u00f8lger p\u00e5 en strand ved et vann man tilfeldigvis fant p\u00e5 sin skogstur en vakker sommers\u00f8ndag, og de firemusikerne har full forst\u00e5else for hvor de vil med musikken.<\/p>\n
S\u00e5 avslutter de denne utrolig vakre, musikalske seansen med \u00abQuietly the Language Dies\u00bb, og noe s\u00e6rlig finere enn dette tror jeg ikke det er mulig \u00e5 gj\u00f8re en plate eller konsert. Her er det en eventyrlig kommunikasjon mellom accordeon og nyckelharpe som nesten kan oppfattes som \u00aballe skogers mor\u00bb, og Hans B\u00f8rlis dikt \u00abLangt inn p\u00e5 skoga\u00bb dukker opp i bakhodet: Ti tusen m\u00e5l skog st\u00e5r og svagar i vind \/ og tenker og er som et levende sinn. \/ Og hjertet mitt banker, aleine med alt \/ som hvisker s\u00e5 stilt og som huier s\u00e5 kaldt \/ langt innp\u00e5 skoga, langt innp\u00e5 skoga, \/ \u2013 ho-ho ho \/\/ Je st\u00e5r her og lyer meg sorgsam og rar, \/ for alt det je sp\u00f8r om, f\u00e5r skogsus til svar. \/ Og aldri i evighet vil det vel skje \/ en mann blir s\u00e5 vis som et susende tre \/ langt innp\u00e5 skoga, langt innp\u00e5 skoga, \/ \u2013ho-ho ho \/\/ Men hugsamt er det n\u00e5 likevel \/ \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 grana og vinden i kveld. \/ De prater sammen som s\u00f8ster ogbror \/ og bruker s\u00e5 vakre, vindville ord \/ langt innp\u00e5 skoga, langt innp\u00e5 skoga, \/ \u2013 ho-ho ho \/\/ Og bakenfor h\u00f8gda, den borteste bl\u00e5, \/ skal g\u00e5tene alle vel l\u00f8sningen f\u00e5 \/ n\u00e5r hjertet er jord under villgraset blakt, \/ n\u00e5r lengslen er lysi en grensel\u00f8s trakt \/ h\u00f8gt over skoga, h\u00f8gt over skoga, \/ \u2013 ho-ho ho.<\/p>\n
Frode Haltli er en helt s\u00e6regen \u00abspelemann\u00bb, som med utgangspunkt i folkemusikken, skaper et helt nytt, musikalsk landskap man blir l\u00e5st fast til, og som det ikke er mulig \u00e5 rive seg vekk fra. Og sammen med Amper, Stene og Raude, har han laget en perle av en plate i krysningspunktet mellom folkemusikk, samtidsmusikk og moderne improvisasjon.<\/p>\n
– Jan Granlie<\/p>\n<\/div>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
For vel et \u00e5r siden ga Frode Haltli oss det jeg tillot meg \u00e5 kalle hans forel\u00f8pige mesterverk, \u00abAvant Folk\u00bb. Med \u00abBorder Woods\u00bb kommer oppf\u00f8lgeren og det er med glede jeg kan melde om at det er mye av det samme, men helt annerledes – som Jan Garbarek ofte har sagt om det han har kommet med av ny musikk.<\/p>\n