<\/p>\n
\u00abLanzarote\u00bb er det andre albumet fra den norsk\/islandske instrumentalduoen Jo Berger Myhre & \u00d3lafur Bj\u00f6rn \u00d3lafsson, oppf\u00f8lgeren til Spellemann-nominerte \u00abThe Third Script\u00bb (Hubro 2017).Albumet preges av ekstreme kontraster, intenst alvor og desperate f\u00f8lelser. \u00abLanzarote\u00bb er et prosjekt ladet med mening der referansene strekker seg bortenfor musikkens formelle egenskaper.<\/p>\n
<\/p>\n
\u00abLanzarote er et utopisk sted\u00bb, sier \u00d3lafur. \u00abet feriem\u00e5l som ikke synes \u00e5 kreve noe av deg, men g\u00e5 dypere innover \u00f8ya og du finner vulkaner og fjell svarte av aske. B\u00e5de Jo og jeg hadde v\u00e6rt der for \u00e5 spille konserter og fant stedet mer og mer interessant etterhvert som vi diskuterte det.\u00bb<\/p>\n
\u00abLanzarote\u00bb er en refleksjon over et sted, \u00f8ya med sine merkelige \u00f8rkenlandskaper, vulkanske strender og svarte fjell, samt en referanse til den franske forfatteren Michel Houllebecq, som i enkelte av sine verker bruker Lanzarote som bakteppe. \u00ab\u00d3li og jeg leste og diskuterte romanene hans\u00bb, sier Jo. \u00abDet mest sl\u00e5ende for meg er hvordan han veksler br\u00e5tt mellom dype f\u00f8lelsesladede beskrivelser av mellommenneskelige relasjoner \u2013 eller lengselen etter dem \u2013 og sitt misantropiske, n\u00e6rmest groteske syn p\u00e5 menneskeheten. V\u00e5rt nye album er ikke programmusikk til denne dualismen eller Houllebecq som s\u00e5dan, men musikken inneholder en lignende kontrast mellom det intime og det avvisende.\u00bb<\/p>\n
N\u00f8kkelen til den f\u00f8lelsesladede appellen p\u00e5 \u00abLanzarote\u00bb, finnes delvis i historien bak komposisjonene. Det viktigste elementet er muligens sjokkreaksjonen til komponisten J\u00f3hann J\u00f3hannssons uventede d\u00f8dsfall vinteren 2018, en av \u00d3lafssons n\u00e6re venner og kollegaer. \u00c5pningssporet \u00abGrain of Sand\u00bb er dedikert til hans minne. \u00ab\u00abGrain of Sand\u00bb er en sang full av sorg\u00bb, sier \u00d3lafsson. \u00abVi skrev den kun dager etter J\u00f3hanns d\u00f8dsfall og det gav mening \u00e5 dedikere den til hans minne og innvirkningen musikken hans hadde p\u00e5 oss. Han var en venn og mentor. Vi spilte i band sammen p\u00e5 90-tallet og jeg jobbet med ham jevnlig siden da, ofte i intense perioder etter at karrieren hans som filmkomponist tok av. Lanzarote var det siste stedet vi m\u00f8ttes. Vi spilte en konsert sammen i en hule der, kun m\u00e5neder f\u00f8r han d\u00f8de. V\u00e5rt siste m\u00f8te var p\u00e5 flyplassen der, vi sp\u00f8kte om at vi heller burde dra p\u00e5 stranda neste gang.\u00bb<\/p>\n<\/div>\n
<\/p>\n
\u00abLanzarote\u00bb er det andre albumet fra den norsk\/islandske instrumentalduoen Jo Berger Myhre & \u00d3lafur Bj\u00f6rn \u00d3lafsson, oppf\u00f8lgeren til Spellemann-nominerte \u00abThe Third Script\u00bb (Hubro 2017).Albumet preges av ekstreme kontraster, intenst alvor og desperate f\u00f8lelser. \u00abLanzarote\u00bb er et prosjekt ladet med mening der referansene strekker seg bortenfor musikkens formelle egenskaper.<\/p>\n