<\/p>\n
Widors siste orgelsymfonier<\/p>\n
For den unge franske komponisten Charles Marie Widor (1844-1937) var orgelets orkestrale karakter s\u00e5 innlysende at han kalte sine orgelstykker for symfonier \u2013 og ikke sonater, som man tidligere hadde gjort. Widors orgelsymfonier b\u00e6rer sin betegnelse med rette. Bj\u00f8rn Boysen har spilt inn to siste p\u00e5 det praktfulle instrumentet i \u00c5rhus domkirke.<\/p>\n
Det er p\u00e5fallende i hvor stor grad Widor endrer sin tiln\u00e6rmingsm\u00e5te til musikken i de siste to orgelsymfoniene, som ble skrevet etter at han ble kjent med Schweitzer. Det er n\u00e6rliggende \u00e5 tro at Widor ville skape en orgelmusikk som tar utgangspunkt i materiale fra en katolsk tradisjon. I Symphonie gothique er de siste to satsene bygget over \u00abPuer natus est\u00bb melodien \u2013 vi kjenner den som \u00abEt barn er f\u00f8dt i Bethlehem\u00bb. I siste orgelsymfoni tar han skrittet helt ut; hele symfonien er basert p\u00e5 gregoriansk materiale.<\/p>\n
<\/p>\n
For den unge franske komponisten Charles Marie Widor (1844-1937) var orgelets orkestrale karakter s\u00e5 innlysende at han kalte sine orgelstykker for symfonier \u2013 og ikke sonater, som man tidligere hadde gjort. Widors orgelsymfonier b\u00e6rer sin betegnelse med rette. Bj\u00f8rn Boysen har spilt inn to siste p\u00e5 det praktfulle instrumentet i \u00c5rhus domkirke \u2013 30 \u00e5r etter at han spilte inn den f\u00f8rste platen som noen sinne ble gitt ut av Simax.<\/p>\n
Widor var selv organist i St. Sulpice i Paris, hvor han spilte p\u00e5 et av de st\u00f8rste orglene i Frankrike. I 1893 fikk han en ny orgelelev betydde mye for Widors egen utvikling: den 18 \u00e5r gamle Albert Schweitzer. Widors to siste orgelsymfonier er sterkt influert av det Schweitzer kunne fortelle om det teologiske aspekt ved Bachs rene orgelverker. For eksempel kunne han vise hvordan Bach f\u00f8lger de lutherske salmetekstene i sine koralbearbeidelser \u2013 noe som kunne forklare mange av de uventede forandringene i uttrykk i enkelte korte satser. N\u00f8kkelen var alts\u00e5 musikkens forhold til den teologiske teksten.<\/p>\n
Det er p\u00e5fallende i hvor stor grad Widor endrer sin tiln\u00e6rmingsm\u00e5te til musikken i de siste to orgelsymfoniene, som ble skrevet etter at han ble kjent med Schweitzer. Det er n\u00e6rliggende \u00e5 tro at Widor ville skape en orgelmusikk som tar utgangspunkt i materiale fra en katolsk tradisjon. I Symphonie gothique er de siste to satsene bygget over \u00abPuer natus est\u00bb melodien \u2013 vi kjenner den som \u00abEt barn er f\u00f8dt i Bethlehem\u00bb. I siste orgelsymfoni tar han skrittet helt ut; hele symfonien er basert p\u00e5 gregoriansk materiale.<\/p>\n
Schweitzer var selv en sterk forkjemper for de franske orgeltypene, og i \u00c5rhus domkirke engasjerte han seg i forbindelse med orgelrestaureringen. Etter selv \u00e5 ha h\u00f8rt resultatet, skrev Schweitzer: \u00abDet restaurerte \u00c5rhus-orgelet har v\u00e6rt en opplevelse for meg.\u00bb Bj\u00f8rn Boysen regnes som en av Norges fremste konsertorganister, med konserter i en rekke europeiske land. Han har bak seg flere plate- og CD-innspillinger og han har opptr\u00e5dt en rekke ganger i radio og fjernsyn. Bj\u00f8rn Boysen er organist ved Oslo Konserthus med ansvaret for et av landets st\u00f8rste orgler, og han er professor i orgelspill ved Norges musikkh\u00f8gskole.<\/p>\n
Fredag 28. September lanseres utgivelsen i Sandvold-salen ved Norges musikkh\u00f8gskole. Bj\u00f8rn Boysen presenterer og sammenholder med historiske opptak der Widor selv spiller.<\/p>\n
<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I Symphonie gothique er de siste to satsene bygget over \u00abPuer natus est\u00bb melodien \u2013 vi kjenner den som \u00abEt barn er f\u00f8dt i Bethlehem\u00bb.<\/p>\n","protected":false},"featured_media":27565,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":[],"product_brand":[],"product_cat":[180],"product_tag":[],"class_list":{"0":"post-377","1":"product","2":"type-product","3":"status-publish","4":"has-post-thumbnail","6":"product_cat-simax-classics","7":"product_shipping_class-cddvd-shipping","8":"uni_artist_tag-arne-akselberg","9":"uni_artist_tag-bjorn-boysen","10":"uni_artist_tag-charles-marie-widor","11":"uni_main_artist_tag-bjorn-boysen","12":"uni_artist_genre-classical","13":"uni_artist_genre-organ","14":"uni_artist_genre-religious","16":"first","17":"instock","18":"taxable","19":"shipping-taxable","20":"purchasable","21":"product-type-simple"},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/grappa.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/product\/377","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/grappa.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/product"}],"about":[{"href":"https:\/\/grappa.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/product"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/grappa.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=377"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/grappa.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/27565"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/grappa.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=377"}],"wp:term":[{"taxonomy":"product_brand","embeddable":true,"href":"https:\/\/grappa.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/product_brand?post=377"},{"taxonomy":"product_cat","embeddable":true,"href":"https:\/\/grappa.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/product_cat?post=377"},{"taxonomy":"product_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/grappa.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/product_tag?post=377"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}