Magne Hegdal

Magne Hegdal (1944) studerte klaver med Nicolai Dirdal og Erling Westher, og debuterte som pianist i 1969. Komposisjonseksamen ved Oslo Musikkonservatorium i 1972 etter studier med Conrad Baden og Finn Mortensen. Hegdal har undervist ved Norges musikkhøgskole, og var i mange år Dagbladets faste musikkanmelder. Utstrakt virksomhet som foreleser og skribent om klassisk og nyere musikk.

På 1970-tallet var Hegdals musikk preget av streng, gjennomgripende aleatorikk. Komposisjonsarbeidet besto i å bestemme satsens karakteristiske trekk og utarbeide en framgangsmåte for bruk av tilfeldighetsoperasjoner. Musikken ble så et resultat av det tilfeldige innen de fastlagte rammene. En klar inspirasjonskilde var John Cage, men også europeisk serialisme var et viktig utgangspunkt. Hegdals musikk utviklet seg snart til å omfatte stor stilmessig bredde og etter hvert også større komposisjonsteknisk frihet. Men stadig spiller spenningen mellom det lovmessige og tilfeldige en grunnleggende rolle i hans musikk.

Komponistens eget instrument, klaveret, har en framtredende plass på hans verkliste, men den omfatter ellers verker i de fleste genrer. Han har blitt tildelt Norsk Komponistforenings pris for «Årets Verk» fire ganger, for Morgensolens sange (soli, kor og orkester), multimediaverket Konsert, kammerverket For 2 nr.3, og sist i 1996 for Grande symphonie de salon. I 2002 mottok han Lindemanprisen, og i 2014 ble Hegdal tildelt Arne Nordheims Komponistpris.

September 2014