Ketil Hvoslef

Ketil Hvoslef (f. 1939) er utdannet ved Bergen Musikkonservatorium med orgel og bratsj som hovedinstrumenter og tok organisteksamen i 1962. Senere har han hatt komposisjonsundervisning i Stockholm med Karl-Birger Blomdahl og Ingvar Lidholm, og i London der Thomas Ranja og Henri Lazarof var hans lærere. Hvoslef er en allsidig og produktiv komponist som har lagt hovedvekt på instrumentalmusikk. Kompositorisk sett kan han vanskelig plasseres i bås, hans stil er i stor grad bestemt av de oppgaver og de instrumenter han skriver for. Hans stil har utviklet seg fra neoklassisk tradisjon til å bli intens og meget personlig, ofte kjennetegnet av stor rytmisk oppfinnsomhet. Hans komposisjoner omfatter orkesterverker, strykekvartetter, klaver- og orgelverker og musikk for film, scene og fjernsyn. Hvoslef debuterte som komponist i 1964 med Concertino for klaver og orkester. Andre verker er det symfoniske diktet Mi-Fi-Li (1972), foruten en rekke solokonserter, deriblant for bratsj (2005). Store orkesterverk er for eksempel Antigone (1981–82), Il Compleanno (1985), Bibelske bilder (2006) og Ein Traumspiel (2009). Av kammermusikken kan nevnes verk som Kvartoni, Klarinettkvintett, Sekstett for fløyte og slagverkere, Serenata perarchi og Strykekvartett nr. III. Viktige operaverk er blant andre er Døde sardiner (1987), Narkis och Eko (1981) og fullskalaoperaen Barabbas (2004). Hvoslef har fire ganger mottatt Norsk Komponistforenings pris "Årets verk": Konsert for Kor og Kammerorkester (1978), Concertino for orkester (1980), Il Compleanno (1985) og Serenata per archi (1992). Han var festspillkomponist i Bergen i 1990 og fikk i 2011 Edvard-prisen for Octopus Rex (for 8 celli). I 2018 ble Hvoslef utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs orden for sin innsats for norsk samtidsmusikk.

Nov. 2019