Johan Peter Selmer (1844-1910) skulle opprinnelig studere juss, men dro på lange sjøreiser i et forsøk på å helbrede en lungesykdom. I 1869 begynte han musikkstudier i Paris og ble akkurat som Johan Svendsen begeistret for de musikalske ideene til Hector Berlioz. Han engasjerte seg aktivt i Pariskommunen under den fransk-tyske krigen i 1870 og måtte av den grunn forlate Paris med fare for sitt liv. I 1871 fortsatte han studiene i Leipzig. Selv i dette konservative miljøet fortsatte han…
Johan Peter Selmer (1844-1910) skulle opprinnelig studere juss, men dro på lange sjøreiser i et forsøk på å helbrede en lungesykdom. I 1869 begynte han musikkstudier i Paris og ble akkurat som Johan Svendsen begeistret for de musikalske ideene til Hector Berlioz. Han engasjerte seg aktivt i Pariskommunen under den fransk-tyske krigen i 1870 og måtte av den grunn forlate Paris med fare for sitt liv. I 1871 fortsatte han studiene i Leipzig. Selv i dette konservative miljøet fortsatte han å skrive musikk, inspirert av Berlioz. Som den første etter Svendsen og Grieg fikk Selmer i 1879 statens komponistgasje og var i en periode dirigent for Musikforeningen i Kristiania. Selmer har skrevet korsanger, romanser og klaverstykker, men det er de åtte orkesterverkene som plasserer ham som en norsk representant for programmusikken og den musikalske realisme som dominerte den såkalte nytyske skole på slutten av 1800-tallet. Selmer ble i samtiden oppfattet som en opprører og revolusjonær, en annerledes, unorsk og eksotisk figur i norsk musikkliv. Selv om musikken hans ble spilt en god del mens han levde, men bortsett fra sangen Tollekniven har det meste av musikken hans senere støvet ned i Norsk musikksamlings arkiver. 2006