Halfdan Kjerulf

Halfdan Kjerulf ble født i Christiania 17. september 1815. Han fikk sin første musikkundervisning av Lars Roverud og Otto Wetterstrand, som begge virket som musikklærere i Christiania på den tida. Han lærte å spille piano, og hos Roverud har han trolig også lest litt musikkteori. Det var imidlertid ikke meningen at han skulle bli musiker; som sin far skulle han bli embedsmann, og av den grunn tok han fatt på det juridiske studium. Dette ble avbrutt av en alvorlig sykdom i 1839, kort før han skulle ta eksamen. Sommeren 1840 reiste Kjerulf på en rekreasjonsreise til Paris. Denne reisen fikk meget stor betydning for ham. Her møtte han et blomstrende musikkliv med fremragende konsertoppførelser av wienerklassikerne og de tidlig-romantiske komponister. Han fikk også høre Berlioz, sopm på denne tida var en omstridt personlighet i fransk musikk. Vinteren og våre 1840-41 var en vanskelig tid for Kjerulf; hans søster, far og bror døde i løpet av noen måneder. Med farens død mistet familien sin økonomiske grunnvoll, og Halfdan måtte, som den eldste i søskenflokken, hjelpe til med å underholde familien. Han tok post som utenriksredaktør i "Den Constitutionelle", en av de to betydeligste aviser i byen på den tida. Men han oppgav ikke sine interesser for musikk. Høsten 1841 utgav han sine første komposisjoner, et hefte med seks romanser. Utøver 1840-årene arbeidet Kjerulf med komposisjonsstudier på egenhånd. Han dirigerte Studentersangforeningen og fra 1845 sluttet han som journalist i avisen og tjente til livets opphold som musikklærer. Han var utilfreds med sine teoretiske kunnskaper, men hadde ungen å henvende seg til for å få rettledning. Før i 1848 da Carl Arnold slo seg ned i Christiania. Kjerulf begynte strakt å studere med ham. Arnold hjalp ham også til å få et stipendium som satte ham i stand til et studieopphold i utlandet i 1849-51. Han var først i København, hvor han studerte med Niels W. Gade; seinere reiste han til musikk-konservatoriet i Leipzig, hvor han bl.a. hadde Ernst Friedrich Richter som lærer. Her fikk Kjerulf endelig en solid konservatorieutdannelse, men da var han 35 år gammel. Etter hjemkomsten til Christiania i 1851 tok Kjerulf igjen fatt som musikklærer. Han levde stille og rolig og tok ikke særlig aktivt del i det praktiske musikkliv. Først i de seienre årene av sitt liv møtte han en del anerkjennelse for sine komposisjoner. I 1863 ble havn tildelt medaljen "Littris et atribus", og i 1865 ble han medlem av Kungliga Svenska Musikaliska Akademien. Kjerulf var i de siste årene av sitt liv sterkt plaget av sykdom. Han døde 11. august 1868. Av Kjerulfs verker er det først og fremst romansene og korsangene som er kjent i dag. Men han har også en betydelig klaverproduksjon. Hans komposisjoner avspeiler i høy grad hans beundring for den tyske romantikk. Schumann og Mendelssohn har hatt stor betydning for hans musikalske stil; når det gjelder klangbehandlingen, spesielt i klaververkene, har kanskje også Chopin vært forbilde. Likevel har mange av Kjerulfs komposisjoner et hjemlig, norsk tonefall, som klart viser påvirkning av elementer fra folkemusikken. Utdrag fra Nils Grinde: Norsk Musikkhistorie. Oslo : Musikk-Husets Forlag, cop. 1993. ISBN 82-91379-00-9