Bjarne Brustad

Bjarne Brustad ble født 4. mars 1895 i Oslo. Han fikk sin første musikkutdannelse ved Musikkonservatoriet i Oslo 1907-12 med Gustav F. Lange som lærer i fiolin og teori. I årene 1913-14 studerte han i Berlin, og debuterte som fiolinist i Oslo 1914. Han fortsatte så fiolinstudiene i Berlin med Carl Flesch og hadde flere studiereiser til andre hovedsteder i Europa. I 1918 ble han ansatt som konsertmester ved Symfoniorkesteret i Stavanger og fra 1919 var han knyttet til "Filharmonien", først som fiolinist og fra 1928-44 som solobratsjist. Brustad var også en skattet lærer i fiolin og komposisjon, og var i årene 1937-61 hovedlærer i instrumentasjon og komposisjon ved Musikkonservatoriet i Oslo. Han har således hatt stor betydning for en hel generasjon norske komponister. Som komponist debuterte Brustad i 1924, og har siden vært å regne blant de mest betydelige norske komponister i vårt århundre. Han hadde alltid et våkent øye for strømninger i det internasjonale musikkliv, og han var en de første her til lands som ble påvirket av impresjonismen. I 1930-åra ble han mer preget av et nasjonalt tonespråk og av neoklassisistiske strømninger, for så omkring 1950 å radikalisere sitt tonespråk. Han var til tider svært eksperimentell i sine komposisjoner med en radikal bruk av fritonalitet og dissonerende klangeffekter. Fra midten av 60-tallet kom det en reaksjon på dette, og i sine senere verker komponerte han i en enkel musikantisk stil. I all sin produksjon viser Brustad musikerens inngående instrument- kunnskap og en utviklet sans for raffinert instrumentasjon. Brustad var først og fremst symfoniker, og sentralt i hans produksjon står hans 9 symfonier og 4 fiolinkonserter. Nevnes bør også operaen "Atlantis"(1945), som ennå ikke er framført, og en mengde kammer- og vokalmusikk. Bjarne Brustad døde i 1978. MIC