Finn Mortensen: Symphony, Wind Quintet, Suite for Wind Quintet – Oslo Philharmonic Orchestra

Unntaket i norsk musikkliv.

Finn Mortensen (1922-1983) hørte til unntakene i norsk musikkliv. Han var en foregangsmann for kontinentale strømninger fra neoklassisisme og tolvtoneteknikk til serialisme og aleatorikk, og følte i motsetning til de fleste av sine kolleger inget behov for å anvende folkemusikk eller en såkalt «norsk tonefølelse». «Jeg har nærmest en aversjon mot nasjonal rosemaling,» fortalte han om sitt forhold til folkemusikken. Mortensens ´Symfoni nr. 1, Op. 5´ er fra hans neoklassiske periode, fra en tid der han var særlig opptatt av Paul Hindemiths teoretiske skrifter. Den «står – både hva formal oppbygging og tematisk utvikling angår – idag med glans på programmet, og peker seg ut i norsk symfonisk litteratur,» som komponist Synne Skouen skrev i Arbeiderbladet.

Hindemith skulle også påvirke Mortensens ´Blåsekvintett, Op. 4´ med en teknikk som best tjente hans uttrykksbehov. Verket åpner med et ungdommelig og forfriskende uttrykk og beveger seg inn i en pastoral og meditativ grunnstemning, før den avsluttes med en dobbeltfuge som viser til fulle Mortensens kontrapunktiske mesterskap. I hans ´Suite for blåsekvintett, Op. 36´ tenker Mortensen seg hvordan tilhørerne opplevde sin første blåsekvintett fra 1951. Forundringen over moderne komponisters vanskelighet med å komme på talefot med tilhørerne ligger til bunn ved utformingen.