Alfred Janson: Interlude – Royal Philharmonic Orchestra

En ny generasjon musikalske opprørere

”Modernismen er etter en kort, men intens levetid død. Den etterlater seg en del god musikk som vil overleve, samt en masse materiale til bruk for komponister i tida som kommer. Valget er fritt, poenget er nå å velge det som stemmer med ens egne behov uten hjelp av stilmessige retningslinjer.” Slik skreve Alfred Janson etter et møte med mellomeuropeisk modernisme i 1967. Det var en tid med store musikalske motsetninger i Norge, men også med stor framtidstro. Et generasjonsopprør hadde funnet sted. Folklorisme og neo-klassikk var avløst som ledende musikalske retninger av en internasjonalt orientert avantgardisme. For en ung komponist i ferd med å møte sitt publikum, var det ikke vanskelig å velge side.

På dette albumet får vi høre fire av Jansons stykker – Mellomspill, Strykekvartett, Vinger og Vuggesang, verker som tar opp sentrale tanker i tidens musikk – cluster-teknikk, geometrisk konstruksjon, lagkomposisjon – og bringer inn påvirkninger fra jazzen. Musikk som spenner fra de store følelsesmessige utladningene til det innadvendte og inderlige.