Paul Okkenhaug

Komponisten Paul Okkenhaug (1908-75) vokste opp og hadde sitt livslange virke i Levanger i Nord-Trøndelag. Her var han gårdbruker på gården Øvre Okkenhaug. I tillegg hadde han et mangfoldig virke innen musikk, som komponist, organist og kirkekorleder, pianist og lærer. Han fikk sterke kulturelle impulser i sitt barndomshjem gjennom en far som spilte fele og en mor som skrev bøker. På gården Øvre Okkenhaug skapte Paul og kona Magnhild (1908 – 2008) et spesielt kulturelt miljø. Et stykke ut på jordet står fortsatt det gamle Tørkhuset, der de tørket kornet i gamle dager. Okkenhaug ble i unge år kjent med kunstnerbrødrene Elliot og Louis Kvalstad fra Namdalen. De brukte Tørkhuset som atelier og dikterstue – og bosted. Senere forberedte Jakob Weidemann sin første utstilling her, og Okkenhaug selv brukte Tørkhuset som sin egen komponiststue. Fra gården er det utsikt mot Frolfjellet. Der hentet komponisten krefter, søkte stillhet og inspirasjon. Paul Okkenhaugs formelle musikkutdannelse var som organist. Han avla eksamen ved Musikkonservatoriet i Oslo som 20-åring. Et tiår senere kom han i gang med komposisjonsstudier, blant annet hos Bjarne Brustad, David Monrad Johansen og noe senere hos Geirr Tveitt. Han fikk statens komponiststipend og kom til København. Der ble Dagmar Borup en viktig lærer. Sammen med kollegene Ludvig Nielsen (1906 – 2001) og Per Hjort Albertsen (1919 – ) i Trondheim utgjorde Okkenhaug i mange år en meget viktig komponistgenerasjon i Trøndelagsregionen. Et samarbeide mellom disse komponistene, resulterte i Norsk Tonesamling” fra 1964, med Okkenhaug som redaktør. Paul Okkenhaugs komposisjoner omfatter verker for orkester, kor, scene, klaver, orgel, kammerbesetninger og sang. For mange er musikken hans først og fremst knyttet til Spelet om Heilag Olav, som fremføres årlig ved Olsoktider på friluftsscenen på Stiklestad. Spelet har en helt sentral plass blant våre nasjonale friluftsspill og oppleves av omlag 20 000 mennesker hvert år. Okkenhaug komponerte i en nasjonal, senromantisk stil, også med trekk fra impresjonismen. Han hadde det enkle og folkelige som forbilde i sine melodier. Både i melodiene og i harmonikken fikk han sterke impulser gjennom de gamle kirketoneartene. Fra 1949 virket Okkenhaug fast som organist Levanger kirke. Mange besøkte kirken for å høre hans orgelspill og eminente improvisasjonskunst. Av den grunn er det også på sin plass at Levanger kirke står sentralt som lokalisering for deler av aktiviteten i jubileumsåret. Levanger, april 2008 Rolf Diesen