Klaus Egge, født i Gransherad, Telemark, norsk komponist. Egge tok lærerprøven 1927 og avla organisteksamen 1929, og var elev av bl.a. Arild Sandvold, Nils Larsen og Fartein Valen. Sanglærer ved den høyere skole i Oslo 193245. Han debuterte som komponist 1932, og ble siden en av de norske komponister som er mest oppført både innen- og utenlands. I etterkrigstiden spilte Egge en sentral rolle i norsk musikkliv, bl.a. som formann i Norsk komponistforening (fra 1945). Fikk kunstnerlønn 1949. Ble 1953…
Klaus Egge, født i Gransherad, Telemark, norsk komponist. Egge tok lærerprøven 1927 og avla organisteksamen 1929, og var elev av bl.a. Arild Sandvold, Nils Larsen og Fartein Valen. Sanglærer ved den høyere skole i Oslo 193245. Han debuterte som komponist 1932, og ble siden en av de norske komponister som er mest oppført både innen- og utenlands. I etterkrigstiden spilte Egge en sentral rolle i norsk musikkliv, bl.a. som formann i Norsk komponistforening (fra 1945). Fikk kunstnerlønn 1949. Ble 1953 medlem av Kungliga musikaliska akademin i Stockholm. 1972 mottok han Norsk kulturråds ærespris og 1978 Lindemanprisen. Hans verker grupperes vanligvis i tre perioder. Den første omfatter 1930-årene og viser nokså sterk forankring i folkemusikken, til dels med melodistoff hentet derfra. Folketonen var en viktig inspirasjonskilde også i 1940-årene, men det er tydelig at stilen ble mer avansert, harmonikken er ikke lenger funksjonell, akkordstrukturen viser at kvarten og kvinten ofte ble foretrukket fremfor tersen som samklangsintervall. Han utviklet en utvidet tonalitet gjennom kombinasjon av ulike tetrakorder. Fra og med hans 2. symfoni (1947) synes folkemusikken å ha hatt mindre betydning. Tonalitetsfornemmelsen er fremdeles til stede, men en tilnærming til tolvtonestilen er nå merkbar. En stadig sterkere konsentrasjon om den motiviske utvikling, til dels i en metamorfisk presentasjon, gjør seg gjeldende. Sett under ett viser Egge i hele sin produksjon stor interesse for kontrapunktisk satsstruktur, og samtidig er hans musikk gjerne preget av en viril rytmikk. Martha Graham brukte hans 2. klaverkonsert som musikalsk grunnlag for sin ballett Tangled Night, urpremiere i New York 1986. Store Norske Leksikon