David Monrad Johansen ble født i Vefsn i Nordland 8. november 1888 som den femte i en søskenflokk på syv. Barndommen var preget av sykdom i familien. Faren døde da David var knapt seks år gammel, og bare tre av søsknene vokste opp. Etter et mislykket nytt ekteskap brøt moren opp og flyttet med barna til Kristiania i 1904. Til tross for en vanskelig familiesituasjon, beskriver Monrad Johansen barndommen som lykkelig. Bruddet med barndommens Helgeland og møtet med nye omgivelser…
David Monrad Johansen ble født i Vefsn i Nordland 8. november 1888 som den femte i en søskenflokk på syv. Barndommen var preget av sykdom i familien. Faren døde da David var knapt seks år gammel, og bare tre av søsknene vokste opp. Etter et mislykket nytt ekteskap brøt moren opp og flyttet med barna til Kristiania i 1904. Til tross for en vanskelig familiesituasjon, beskriver Monrad Johansen barndommen som lykkelig. Bruddet med barndommens Helgeland og møtet med nye omgivelser i hovedstaden skapte imidlertid en lengsel i ham som ble en kunstnerisk drivkraft gjennom hele livet. Han mente selv at avtrykk av barndommens opplevelser i Vefsn kunne spores i hans musikk.
Ti år gammel fikk David Monrad Johansen sin første klaverundervisning i Mosjøen. I Kristiania fortsatte han sine studier hos Per Winge, Christian Johnson og Karl Nissen. Han debuterte som pianist i Kristiania i 1913 og ble etterhvert en ofte benyttet akkompagnatør.
Sin grunnleggende musikkteoretiske utdanning fikk Monrad Johansen hos Per Steenberg, Catharinus Elling og Iver Holter. Etter et studieår ved musikkhøgskolen i Berlin (1915-16) fikk han bekreftet at den tradisjonelle klassiske harmonilæreundervisningen og arven etter Edvard Grieg sto i veien for hans utvikling som komponist. Han fortsatte studiene på egen hånd og fordypet seg i de moderne harmonilærebøkene til A. Eaglefield Hull og Arnold Schönberg. Sammen med systematiske studier av Claude Debussys klaververker fant han fram til en ny stilistisk plattform.
Ut over 1920-årene utviklet Monrad Johansen en forenklet stil, preget av elementer fra norsk folkemusikk og modal harmonikk. Dette kommer tydelig fram i Draumkvædet for mannskor, sangsyklusen Nordlands Trompet og klaversuitene som bygger på folkemusikk fra Gudbrandsdalen. Stilen kulminerer med det monumentale verket Voluspå for kor, solister og orkester (1926) med tekst fra Den eldre Edda, og som regnes som et av Monrad Johansens hovedverker.
Studier med Fartein Valen i Paris i 1928 vakte Monrad Johansens interesse for det atonale kontrapunkt, men han frigjorde seg aldri helt fra en tonal forankring i sitt tonespråk. I 1933, 45 år gammel, reiste han til Leipzig for å studere kontrapunkt med Herman Grabner. Med utgangspunkt i neoklassisismen og en ny forståelse for linjens kunst i musikken, utviklet han nå en stil som preger den siste tredelen av hans ikke altfor omfattende opusliste.
Samtidig som Monrad Johansen søkte mange internasjonale impulser for å finne sitt særegne tonespråk, regnes han som en fanebærer i den nasjonalt orienterte musikkstilen som utviklet seg i mellomkrigstiden. Hans interesse for folkemusikken lå ikke først og fremst på det melodiske planet. Han betraktet folkemusikk og folkediktning som livskraftige uttrykk for en genuin, stedegen folkeånd eller folkelynne som kunne videreføres og foredles gjennom musikk.
David Monrad Johansen døde i Bærum 20. februar 1974, 85 år gammel.
Ivar Roger Hansen, 2016