![\"DFF_5300_2.jpg\"](\"https:\/\/www.grappa.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/DFF_5300_2-200x300.jpg\")
<\/p>\nJeg s\u00e5 ham nesten. En dag i oktober 1996. Townes Van Zandt skulle spille p\u00e5 Cruise Caf\u00e9 i Oslo. Tom Skjekles\u00e6ther ringte og ba meg bli med, men jeg hadde en egen spillejobb med Midnight Choir samme dag, i samme by. 1. Januar 1997, noen f\u00e5 m\u00e5neder senere, d\u00f8de han bare 52 \u00e5r gammel. Kanskje var det mest overraskende at han hadde levd s\u00e5 lenge.<\/p>\n
<\/p>\n
Noen \u00e5r tidligere hadde jeg mitt f\u00f8rste m\u00f8te med Townes-l\u00e5ta \u00abKathleen\u00bb, i Tindersticks\u2019 versjon. Det var da jeg reagerte; jeg digget den. Det var noe med den l\u00e5ta som var s\u00e5 ekstremt t\u00f8ft. Og med den i bakhodet begynte mitt dypdykk i Townes-katalogen for fullt. Det var vrient p\u00e5 den tida \u00e5 f\u00e5 tak i Townes Van Zandt sine plater, men jeg fikk l\u00e5ne noen av Tom. Og etter hvert som jeg reiste rundt, dukket det opp plater her og der. Flere og flere fikk jo \u00f8ynene opp for han, og listen er jo lang over dem som har tolket Van Zandt f\u00f8r meg, fra Willie Nelson & Merle Haggard til Emmylou Harris.<\/p>\n
Min f\u00f8rste Townes-tolkning ble gjort i forbindelse med at Al DeLoner og jeg var i studio og jobbet med noen Midnight Choir-demoer. Helt tilfeldig, noen \u00e5r senere i Hamburg, kom jeg over det jeg ved f\u00f8rste \u00f8yekast trodde var en ny Townes-plate. Overraskelsen var stor da dette viste seg \u00e5 v\u00e6re en Townes-tributeskive: \u00abThere\u2019s a Hole in Heaven Where Some Sin Slips Through\u00bb, en tysk utgivelse p\u00e5 Glitterhouse, med min versjon av \u00abWaitin\u2019 Around to Die\u00bb!<\/p>\n
Et rotete liv<\/strong><\/p>\n Jeg har lest mange historier, artikler og b\u00f8ker om Townes Van Zandt. Han var en beruset, h\u00e5pl\u00f8s idealist, men ogs\u00e5 beskrevet av storheter som nevnte Nelson, Steve Earle og Nanci Griffith som en av de beste l\u00e5tskriverne verden noen gang har hatt.<\/p>\n S\u00e5 det var ikke lett \u00e5 velge da jeg bestemte meg for \u00e5 tolke Townes til min siste plate i trilogien, en album- og hyllest-trilogi der jeg tidligere har gjort l\u00e5ter av Chip Taylor og Mickey Newbury. Materialet er utfordrende og man \u00f8nsker \u00e5 behandle l\u00e5tene med respekt. Samtidig f\u00f8lte jeg at valget var riktig. Townes skrev l\u00e5tene, jeg synger dem \u2013 det kom naturlig. Jeg har det kanskje i skjelettet. Jeg f\u00f8lte at jeg la meg flat for sangen, og slik \u00f8delegger man den forh\u00e5pentligvis ikke.<\/p>\n Livet hans var et rot, vilt og hjerteskj\u00e6rende, men han etterlot seg en sangskatt som oppdages av stadig nye generasjoner musikere og musikkfans. Sanger som i sannhet lever sitt eget liv, men ogs\u00e5 som for evig og alltid er lenket til skjebnen til en omreisende trubadur som aldri fikk oppleve kommersielle fremganger som sine jevnbyrdige, en Dylan, en Cohen, en Springsteen. Han var nok kanskje den mest innflytelsesrike Texas-l\u00e5tskriveren av sin tid, men i dag er han allikevel oppfattet som en kultartist, ofte hedret av kollegaer og ivrige fans, men i stor grad ukjent.<\/p>\n Briljant og katastrofal<\/strong><\/p>\n Jeg husker jeg leste en omfattende sak om Townes i Texas Monthly, som forteller om en mann som til tider var en munter sk\u00f8yer, men som skrev noen av de tristeste sangene i forrige \u00e5rhundre. For p\u00e5 sin helt unike m\u00e5te, balanserte Townes det s\u00f8rgmodige som preget l\u00e5tene med en overlegen humoristisk sans. Oftest kom det kanskje til uttrykk i sm\u00e5praten mellom sangene p\u00e5 konserter, der han vekselsvis kunne f\u00e5 folk til \u00e5 gr\u00e5te b\u00e5de av sorg og latter.<\/p>\n I Texas Monthly forteller de om to liveopptredener med to og et halvt \u00e5rs mellomrom. I oktober 1990 sitter han p\u00e5 en stol i en liten nattklubb, stedet er Berlin. Han sang i en og en halv time. Han var edru, noe som var en overraskelse; han var sjelfull og vittig, noe som ikke var s\u00e5 overraskende. Publikum satt trollbundet gjennom hele settet. Den presise spillingen, vokalen. Tyskerne elsket ham. De kunne tekstene utenat, selv om de fleste sp\u00f8kene gikk over hodet p\u00e5 dem.<\/p>\n To og et halvt \u00e5r senere, spiller Townes i Austin, Texas. Han var s\u00e5 full at han ikke kunne gj\u00f8re ferdig en eneste sang gjennom det som ble en veldig kort opptreden. Flaue fans forlot lokalet etter 15 minutter, mens noen ble igjen, skamfulle av \u00e5 se p\u00e5 en katastrofe. For man visste aldri hva som ville skje n\u00e5r Townes Van Zandt gikk p\u00e5 scenen. Etter showet kollapset han. Paradoksalt nok sang Townes ofte om hvor dyrebart livet er, men brukte mesteparten av tida sin til \u00e5 drepe seg selv med narkotika og alkohol.<\/p>\n Omreisende trubadur<\/strong><\/p>\n Som reisende musiker er det veldig lett \u00e5 identifisere seg med Townes. Den alltid omreisende trubaduren som du ser p\u00e5 flyplasser og togstasjoner, alltid p\u00e5 farta. Det var aldri noe glamor\u00f8st med ham. En arbeidende musiker, p\u00e5 vei ut til folk. Man blir spesialist p\u00e5 \u00e5 vente og bli fraktet rundt. Man f\u00e5r mye tid til \u00e5 sitte og undre. Det \u00e5 fare gjennom landskapet, helt stille, kanskje bare regn mot ruta og en motor som durer. Jeg undrer noen ganger p\u00e5 hva det er vi holder p\u00e5 med … livet p\u00e5 veien, tankerekkene. Mange av Townes\u2019 l\u00e5ter handler om akkurat det, den tida man har til \u00e5 la alt synke inn og la de m\u00f8rke tankene stige til overflaten. Det hele blir jo veldig privat den tida man reiser. Og venter. Townes sa han dr\u00f8mte l\u00e5tene, og da han v\u00e5knet var l\u00e5ta klar. Han trengte bare \u00e5 skrive den ned.<\/p>\n Selv l\u00e6rte jeg meg \u00e5 spille gitar i 12\u201313 \u00e5rs alderen, og da var det f\u00f8rst og fremst rock \u2019n\u2019 roll og moro. Som person er jeg vel ogs\u00e5 s\u00e5nn, egentlig. Men etter hvert som jeg kom dypere inn i musikken, s\u00e5 begynte jeg \u00e5 finne ut hva jeg er best til, hva som f\u00f8les best og hva som er styrken i maskineriet. Og det er helt klart f\u00f8lelsene. Som ung musiker hadde jeg ingen anelse om at jeg skulle f\u00e5 et s\u00e5nt instrument som det jeg har i dag, men jeg bestemte meg den gangen for at hvis jeg skal satse, s\u00e5 er det kraften jeg skal bruke, kraften i f\u00f8lelsene.<\/p>\n Townes var ni \u00e5r da han fikk sin f\u00f8rste gitar. Han hadde sett Elvis Presley p\u00e5 \u00abThe Ed Sullivan Show\u00bb og spurte om \u00e5 f\u00e5 en gitar til jul av faren. Han var f\u00f8dt inn i en velst\u00e5ende familie, og etter hva jeg har lest hadde han en fin barndom, var smart og flink p\u00e5 skolen. Tanken var nok at han skulle bli en helt annen Texas-legende enn den han har blitt, men etter at faren hans d\u00f8de i 1966, ogs\u00e5 han 52 \u00e5r gammel, snudde Townes ryggen til skole og fortid og gjorde det en musiker skulle.<\/p>\n Ustoppelig kreativitet<\/strong><\/p>\n Karrieren startet med et album som p\u00e5 sjeldent vis oppsummerer hva musikertilv\u00e6relsen hans til syvende og sist handler om; \u00abFor the Sake of the Song\u00bb (1968), et album som viser Townes\u2019 storhet, med l\u00e5ter som \u00abTecumseh Valley\u00bb (senere tolket av Nanci Griffith p\u00e5 hennes gjennombruddsalbum i Norge, \u00abOther Voices, Other Rooms\u00bb (1993)) og nettopp \u00abWaitin\u2019 Around to Die\u00bb. I de tidlige \u00e5rene var kreativiteten hans ustoppelig, med ytterliggere fem album de neste fire \u00e5rene, blant dem plata med tidenes mest oppsiktsvekkende tittel utgitt av en levende artist: \u00abThe Late Great Townes Van Zandt\u00bb (1972). Han ga ut flere album frem til sitt siste i 1994 (\u00abNo Deeper Blue\u00bb), men i et mye lavere tempo.<\/p>\n Nanci Griffith skal ha sagt etter Townes\u2019 d\u00f8d: \u00abHvis det ikke hadde v\u00e6rt en Townes Van Zandt, ville det ikke v\u00e6rt noen Nanci Griffith\u00bb. Og det samme poenget skal ha blitt gjentatt av Rodney Crowell og Guy Clark, og kunne v\u00e6rt skrevet under p\u00e5 av hundrevis av andre med akustisk gitar som l\u00e6rte \u00e5 spille \u00abPancho and Lefty\u00bb. Townes-l\u00e5tene jeg endte opp med p\u00e5 mitt hyllestalbum \u00abCome Tomorrow\u00bb, er hentet fra perioden 1968 til 1978. Og jeg har ikke valgt l\u00e5ter som \u00abPancho and Lefty\u00bb, men mest perler som ikke er blant hans mest kjente, ogs\u00e5 fordi det skal f\u00f8les litt ekstra nytt for lytteren. Men spesielt var det tekstene jeg gikk etter denne gangen. Townes elsket Shakespeare, og skrev mange dikt selv, og det er virkelig noe Shakespeare-aktig over tekstene hans. De er i en egen klasse. Det er ikke vanlig, engelsk l\u00e5tlyrikk. For meg har han det m\u00f8rkeste, men samtidig det vakreste spr\u00e5ket.For sangens skyld \u2013 av Paal Flaata<\/p>\n Jeg tror at det er kombinasjonen mellom selve skaperevnen og de erfaringene man gj\u00f8r gjennom \u00e5rene, hva n\u00e5 enn man har snublet og falt over, som former uttrykket. Det \u00e5 v\u00e6re musikant i Norge er ingen dans p\u00e5 roser. I et land med kroner, \u00f8re og jantelov. Men skal det bli greie p\u00e5 noe, s\u00e5 m\u00e5 du kanskje gi litt faen. Det handler om skape seg selv. Jeg syns Townes var en g\u00e6ren type, en rocker som t\u00f8yde grenser. Han ramlet ned fra tredje etasje, bare for \u00e5 se hvordan det var \u00e5 falle. Han dytta i seg stoff og alkohol s\u00e5 det holder. Han levde det frie rock \u2019n\u2019 roll-livet, og p\u00e5 en m\u00e5te har jeg alltid v\u00e6rt svak for s\u00e5nne folk. Han mente kanskje at han var verdens beste l\u00e5tskriver, og m\u00e5tte ta den helt ut for \u00e5 finne svaret. Det skulle gj\u00f8re vondt.<\/p>\n Townes har sagt \u00abDet eneste jeg noen gang har \u00f8nsket, er \u00e5 skrive den perfekte sangen som vil redde noens liv\u00bb. For meg har han skrevet mange perfekte sanger. Kanskje ikke noen som har reddet livet mitt, men jeg vet alt om hvordan musikken preger tilv\u00e6relsen, b\u00e5de min og andres. Livet er fullt av kontraster. For meg selv har de siste \u00e5rene absolutt v\u00e6rt slik. En berg og dalbane. Jeg har giftet meg og f\u00e5tt to barn, men jeg har ogs\u00e5 mistet ett av dem. Faren min d\u00f8de, jeg har flyttet hjem. Vi har gjenforent Midnight Choir, og jeg har fullf\u00f8rt hyllesttrilogien. Det har skjedd mye p\u00e5 kort tid, det gjelder bare \u00e5 holde seg fast og henge med. Trilogien representerer mye. Og musikken er, har v\u00e6rt og vil nok fortsette \u00e5 v\u00e6re min ventil. Slik det kanskje ogs\u00e5 var for Townes Van Zandt.<\/p>\n Publisert i Klassekampen, september 2016.<\/p>\n